blogg.no » Kommunikasjonspraksis

Studenter i kaffesjokk!

Etter en uke med nettpraksis, begynner man å kjenne at de gode ideene er vanskelige å finne. Det kommer jo selvsagt ann på hva du definerer som en god idé...
I dag, nest siste dag i nettpraksisen stod jeg fast. Den gode saken jeg hadde, viste seg å ikke være noen sak i det hele tatt. Jeg må innrømme at jeg var en smule fortvilet, og trodde snart at jeg hadde møtt deadlinemonsteret i enden av tunellen.

Redningen kom imidlertid gående inn døra på redaksjonen, ropende på et og annet ukvemsord på nordlandsk.:
 ".... ta den ubrukelige kaffeautomaten ut i gangen. Kan dokker ikke skriv om det?"
Mitt svar var da et rugende JA! Jeg tok et kamera rundt halsen, en blokk i hånda og en penn bak øret og bega meg mot den tilsynelatende ubrukelige kaffeautomaten. Jeg så for meg forsiden på hvo-nytt : "Studenter i kaffesjokk". En ekte tabloidsak.
Da jeg ankom automaten satt jeg meg i sofaen like vel, klar for å hoppe over den neste stakkaren som skulle prøve å få seg en kaffetår. Ikke lenge etter kom det en person, og jeg skulle akkurat til å gni journalisthendene mine sammen i det jeg så logoen på t-skjorta hennes: Studentsamskipnaden. Da la jeg også merke til ar hun hadde forkle, og kom bærende med en pose sukker. Hun jobber i kantina. Jeg reiste meg brått og sa: "Den der virker ikke".
Hun sa: "Den virker, det er bare alle andre som ikke vet hvordan den virker"
Så åpnet hun døra på automaten, slik at du kunne se inn i automatens indre. Kantinedama fylte på med sukker, lukket døra og gikk.

Jeg er fremdeles like idéløs og nå hører jeg deadlinemonsteret puste meg i nakken.


Skrevet av Linn Inger Angell

Uten mat og drikke...

Det er ganske rart hvordan en spesiell opplevelse kan gjøre at det er noe (mat eller drikke) som du ikke orker lukten eller smaken av lenger. Det gir jo litt mening, men likevel ikke.

Jeg, for eksempel, fikser ikke Malibu lenger. Malibu, for de som ikke vet det, er brennevin med smak av kokos. Det brukes til å lage drinker, f.eks. Piña Colada. Det er ikke vanlig å innta dette i veldig store mengder, men det gjorde jeg. Og etter en utrolig dårlig opplevelse, som jeg kanskje ikke behøver å gå mer inn på, så orker jeg ikke engang tanken på Malibu. Og jeg er så glad for at jeg slipper!

En annen ting jeg har litt problemer med, er Kornmokjeks. Det er ikke like ille med Kornmo, som med Malibu, men likevel. Da jeg var åtte år var familien min på biltur til Sveits, og da hadde mamma med en god del pakker Kornmo, som vi i baksetet fikk hvis vi var sultne. Det sier seg selv at etter over en uke med Kornmo hver gang man er sulten som åtteåring, blir litt vel mye.

Is-teen fra Eldorado er enda en ting jeg ikke klarer mer, men det er en litt annen sak. Det er vel en kjent sak for mange, at hvis man blander drinker med en spesiell drikke litt for ofte, så klarer man ikke å drikke det mer, selv uten alkohol. Jeg synes den is-teen smaker som Passoa selv om den ikke er blandet med det.

Flere ting jeg har det sånn med, kan jeg ikke komme på. Men jeg vet om folk som har det sånn med de rareste ting.  Noen klarer ikke makrell i tomat, andre orker ikke ketsjup. Jeg vet til og med en som ikke klarer å spise soltørkede tomater.

Har du en opplevelse som gjør at du ikke orker lukten og smaken av en spesiell ting lenger?



Orker du ikke tanken på brokkoli?

 

Skrevet av Elisabeth Gjestland 18.03.2010

Tenk å kunne reise tilbake til fortida

Fleire tusen studentar og tilsette vankar inn og ut av kantineområdet, dagleg. Nokre stiller seg i kø for å blakke seg på ei flaske vatn eller skrape saman pengar til ei av husets sveler. Dei andre smyg seg berre forsiktig forbi, tek med seg eit glas vatn og går til førelesning. Som dokke kan lese, blir kantina lite brukt. Så kva skal ein gjere med dette? I løpet av dei siste dagane har dette vore eit heitt tema ved Høgskulen i Volda. Studentorganisasjonen STiV og ingeniørar har hatt fleire heftige diskusjonar om kva ein skal gjere med høgskulekantina. Men korleis skal eigentleg ei kantine vere, kva er draumekantina for ein student som meg?
 
Første gong eg fekk eit innblikk i ei kantine var når eg byrja på ungdomsskulen. Kvar dag i lunsjtida var den såkalla kantina opa for kjøp av mjølk til tre kroner , yoghurt til fem kroner samt rundstykke med enten fårepølse, brunost eller kvitost til 2,5 kroner. Fårepølse var då min favoritt. Men ikkje berre det, på fredagar fekk vi også velje mellom å kjøpe iste eller sjokolademjølk samt kanelsnurrar eller pizzastykke.
 
Etter tre år med billig lunsj var det på tide å starte på vidaregåande. Denne kantina var derimot opa heile skuledagen. Altså ein kunne kjøpe rundstykke, yoghurt, brus og sjokolade utanom lunsjtida. Om ein då hadde gløymt matpakka heime, vart det hardt for lommeboka, ekstremt hardt. Berre for eit lite rundstykke kunne prisen fort kome oppi tretti kroner, altså langt over tjue kroner dyrare enn det eg var vandt med.  
 
Så vart det på tide å bli student. Og det var då alt blei verre, mykje verre. Kantina er jo akkurat som ein cafe eller meir som ein restaurant der ein faktisk kan kjøpe drikke, kaldmat og varmmat. Dei kan til og med lage fish & chips om du vil. Til og med tradisjonell middag som potetball kan du få kjøpt i kantina. Og om du vil kan du gjerne ta med deg heile familien, ja både dotter, mor og bestemor.

Men så kjem spørsmålet: kvifor er det så få som brukar denne høgskulekantina? Mitt forslag er først og fremst utvalet og prisen. For ikkje lenge sidan kjøpte eg meg ei sjokolademjølk og eit av dei små rundstykka som var igjen. Trudde at dei 50 kronene eg hadde måtte vere meir enn nok. Men nei da, prisen kom oppi heile 57 kroner. Tenk, 57 kroner i ei skulekantine for berre drikke og ein liten matbit. Det er jo berre nok for å døyve matlysta i eit par timar.

Oppsummert kan ein då seie at draumekantina, vertfall mi draumekantine har eit godt utval av billig mat. Tenk på den stakkars økonomien til alle studentane. Tenk på dei som må skrape saman alle kronestykka sine berre for å kjøpe eit lite eple i kantina. Det er på slike tider ein skulla klart å reist tilbake i tid, reist tilbake til den tida då ein kunne bli mett på berre 8 kroner.    

Skrive av Veronica Kvalen Pilskog. 12.03.2010             

Skal jeg fortelle deg en vits?

Som kommunikasjonsstudent må vi ut å leite etter tips til nyhetssaker og lignende. I går bar det ut på jakt etter nytt og spennende stoff. Etter å ha beveget meg systematisk forbi oppslagstavler fra Kaarstad- til Aasen-bygget, slo det meg; hvor mange oppslag hadde jeg vel ikke sett om katter? Savnede eller de som gis bort. På to av tavlene på Aasen-bygget hang det tre oppslag om katter. Hva skjer med det? Er det en sammenheng mellom studenter og katter? Jeg funderte i vei.

Hello Kitty pryder klærne våre. Man får kjøpt bøker med bilder av våte katter (ja, jeg har en slik). Musikalen Cats blir spilt verden over. På TV kan vi se Schrödingers katt og Harald Eia utkledd som Kattekvinnen. Ofte hører jeg folk som kaller hverandre "pus" og vi sier "nei, han er ikke farlig, han er en kattepus". Og så har vi fløtepusene da. Det er nesten som om vi prøver å kontakte aliens, og tror katter kan lese.  Snart går vi vel å purrer hele gjengen...

Hva brukes alle disse kattene til? De skal visstnok ha beroligende effekt. Hva med å gni katta inn i fjeset før eksamen? For allergikere garanterer det iallfall at det blir andre ting å tenke på enn eksamen. Om man ikke fysisk har en katt, kan man likevel kose seg med dem i form av en artig videosnutt eller bilder på Internett. 




Er folk ensomme i Volda? Sitter studentene foran peisen med ei katt på fanget, mens de røyker pipe og leser til eksamen? De har vel gjerne topplue og mariusgenser på også. Eller hva med gutten som aldri tok motet til seg å finne seg ei jente som han kunne stryke over håret. Kanskje han måtte ha en katt til trøst.

Hvorfor kvitter folk seg med kattene? Hvem overtar dem? I noen byer spiser folk måker. I andre spiser de snegler. Spiser voldinger katter? Fins det en lurkende, skummel, fattig student som spiser katter for å spe på økonomien? Når han ikke får tak i flere annonserer han under pseudonym. Oppslagstavla er i alle fall for et kjøttmarked å regne. På menyen står "Pusi", en søt hann-katt og tre kattunger som ikke er husrene. Hvor ble det av katten som pleide å spasere rundt Berte Kanutte-huset for eksempel?

For et hundeliv, eller skal vi si katteliv. Tenk å få sove i seksten timer i døgnet. Være inntullet i dyna hele dagen, og først våkne opp når månen står høyt.  Ha ni liv og alltid lande på beina, det hadde passet bra under eksamenperioden. Huff. Nå lar jeg vist fantasien løpe løpsk igjen. Jaja, det må til når en har praksis.

- Karoline

Ps. http://nrkp3.no/radioresepsjonen/dette-er-en-nettsak-om-snikekatten/

Skrevet av Karoline Rise Nøstdal. 10.03.2010 

Kvinners betydning i verden



I dag skal vi ferie kvinner fra alle land, men jeg innser at denne feiringen har en aldri å liten bismak.

?Gratulerer med dagen?, tikker det inn på mobilen min. Jeg svarer takk og i like måte, og glemmer kvinnedagen like raskt som meldingen forsvinner ut av utboksen min. Helt til læreren gir meg i oppgave å intervjue en kvinne fra et annet land, for å se om jeg finner noen forskjeller på likestilling fra Norge. 

Guttene prioriteres
Jeg finner Jeanine Kiriminzigo fra Burundi i Afrika sittende på biblioteket. Hun forteller at hun har bodd i Norge i fem år og at hun egentlig ikke kan si så mye om forskjellene mellom der og Norge. Etter et kort tenkepause nevner hun at landet, som er et av de fattigste i verden, fortsatt merker ettervirkningene av borgerkrigen på 90-tallet. Mange familier har ikke penger nok til å sende alle barna sine på skole, og i slike tilfeller er det guttene som kommer først i køen. Dette gir de en stor fordel i forhold til jenter i Burundi, for de blir jo selvsagt mer attraktive i arbeidsmarkedet. Hun forteller videre at myndighetene i landet har fått øynene åpne for kvinnenes situasjon og at de jobber med å forberede den. Kvinnedagen blir markert ved at den blir skrevet og snakket om, gjennom at kvinner som har gjort det bra får dele sin historie. På spørsmålet om hva likestilling betyr for henne, svarer hun at lik lønn for likt arbeid er det hun ser på som det viktigste.

Etter samtalen blir jeg litt betenkt. Som norsk statsborger tar jeg det som den største selvfølge at jeg skal få arbeide, ha stemmerett og studere. Jeg tar meg til og med friheten til å irritere meg over innleveringsoppgaven som jeg ikke har lyst til å begynne på. Av alle dager er dette dagen å tenke over hvordan kvinner egentlig har det rundt omkring i verden. Jeg går inn på Care.no, organisasjonen som blant annet jobber for kvinners rettigheter, og finner noen tall som er ganske deprimerende. For bak tallene er det mennesker, kvinner, som er ganske langt fra så heldige som meg.

Kvinner i andre land
I Afghanistan dør det én kvinne i forbindelse med fødsel hver halvtime, og ni av ti kvinner har blitt utsatt for vold av et familiemedlem. I 2009 ble det innført en lov som legaliserte voldtekt i ekteskapet og aksepterer barneekteskap, og sier at kvinner trenger tillatelse fra sine ektemenn for å kunne arbeide eller ta utdanning. I Kongo blir i gjennomsnitt 36 kvinner voldtatt hver eneste dag, hvor av 50 prosent av disse er jenter mellom 10 og 17 år. Et annet land i Afrika, Sierra Leone, kan kun 24 prosent av kvinnene lese og skrive og hver åttende gravide kvinne dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Kvinner fra Jemen må ha tillatelse fra en mannlig slektning til å forlate huset og blir generelt sett på som menns eiendom. Jenter helt ned til 12-års alderen blir tvunget inn i ekteskap, og blir selv gravide før kroppen er ferdig utviklet. I Bangladesh giftes de fleste kvinner bort før de fyller 18, og 8 av 10 føder alene uten helsehjelp.

Vi har kommet langt i den vestlige verden og vi har all grunn til å feire. Vi som kvinner fortjener én dag i året til å sette fokus på hvor langt vi har kommet, så lenge vi bruker de resterende dagene til å jobbe for at kvinner fra hele verden snart kan være med på feiringen.


Skrevet av Ina Fjeldstad. 08.03.2010
 




Biblioteket - ein stad å vere



Eg kjenner det med ein gong eg går inn døra, denne varmen.
Som er litt annleis.
På biblioteket er det ei spesiell atmosfære som ein ikkje finn så mange plassar, anna enn nettopp der.
Berre lukta av bøker, den er spesiell.
Dei luktar forskjellig. Bøker får ein personlegdom.
Dei ser ikkje like ut, dei luktar ulikt og dei gjev lesaren ulike opplevingar.
Kanskje er det lukta av kunnskap?
Nokre gongar kan eg sitte i sofaen på biblioteket og drøyme at orda berre kjem til meg.
Orda flyr gjennom lufta og lagar seg om til ein spiral, nesten som ein tornado og så finn dei bustad i meg,
og så har eg blitt litt klokare og kjenner litt fleire ord enn før eg sat meg ned. Eg er så glad i ord.
Ord er så vakkert, samstundes so livstruande.
Det er ein fryd å vere omkrinsa av ord, men nokre gongar fryktar eg dei.
Men, det er ikkje det eg skal skrive om. Eg vil berre skrive om det som er godt. Akkurat no.
Og det er biblioteket. Ein stad å vere. Åleine eller i lag med andre.
Det er aviser der også. Eg likar papiraviser. Eg føler at dei har kjensler, fordi eg kan sanse dei.
Dei er ikkje ein slik kald fisk som nettavisene er.  

Når eg kjem inn på biblioteket ser eg mange bøker, og eg ser også personar som sit å les. 
Nokre pratar stille med kvarandre. Kanskje er det skulearbeid dei snakkar om, eller livets store spørsmål?
Når eg kjem inn på biblioteket, då kjenner eg ro. Turtallet går ned nokre hakk. Eg kjenner meg trygg.
Er det bøkene som gjev meg denne tryggleiken, eller er det atmosfæra?
Eg veit ikkje. Det er nok begge deler, for hadde det ikkje vore for bøkene, so hadde det heller ikkje vore noko
atmosfære, i alle fall ikkje slik som den er når bøkene står på sin faste plass etter eit såkalla Dewey-system.

Uansett dag, uansett kjensle, så ta deg ein tur på biblioteket.
Det gjer noko med deg!
Der kan du vere deg.

Varm helsing frå
Sunniva Selena.

Studentbudsjett - tips og triks

Nå har vi hatt en sak på Nærnett om de forferdelige strømprisene, og hvordan dette kan påvirke et stramt studentbudsjett. Derfor ønsker jeg å skrive om mine tips og triks for hvordan man kan utnytte de få tusen kronene man får i stipend best mulig. I dette tilfellet handler det om hvordan man bør eller kan disponere pengene til mat.

 

I Volda bor de fleste svært rimelig og det å ha et budsjett er nok ikke noe alle har eller trenger her.  Det er likevel lurt å vite litt, til senere anledninger.

 

Jeg bodde alene i Volda mitt første semester, og jeg bodde ekstremt billig. Dette førte til at jeg levde mye mer luksuriøst enn mine venninner i Trondheim, og det å ha et budsjett var ikke i tankene mine.

 

Mitt andre semester ble jeg derimot samboer og bodde litt dyrere enn planlagt. Nå trengte jeg, eller vi, virkelig et budsjett.

 

Etter snart to måneder som samboer har jeg nå lært noen triks. Selv om du bor billig og alene, er det alltid kjekt å ha noen ekstra kroner på konto. Disse kan du bruke på shopping, ferier og ekstra kos innimellom.

 

Mine tips og triks:

 

Budsjett: Sett opp hva du/dere trenger og hvor ofte dere trenger det (måned og uke). Sett opp hvor mye det  vil koste.

 

Salg/rabatter: Sjekk de forskjellige nyhetsbladene fra de forskjellige butikkene. Da kan du fort oppdage at en butikk har en bestemt vare eller et bestemt merke nedsatt en uke. For eksempel: Coop Mega pleier å ha 40% avslag på en type mat, mens Spar og Eurospar har 10-kronersmarked noen uker. Rema 1000 har "Middag til under hundrelappen" beregnet på 2 voksne og 2 barn. Dermed kan du/dere få flere muddager ut ifra en middag til 100kr. Kiwi har derimot ingen moms på alt frukt og grønt.

 

Planlegg: Finn ut hva du eller dere ønsker å spise den kommende uken, og ta gjerne utgangspunkt i varer som er på salg.

 

Handledag: Dra på butikken kun én gang per uke (prøv i det minste). Det er lurt å ha handledagen før helga, siden det som oftest er mer man trenger i noen spesielle helger, som godteri og alkohol.

 

Handleliste: Skriv opp det du/dere trenger, og kjøp kun det. Ved å ha en handledag og en handleliste, vil dere unngå å kjøpe små fristelser hver gang dere er på butikken.

 

Firstprice: Mange varer som Firstprise har å tilby er mye billigere enn andre varer, og de smaker gjerne likt. Ikke alt er like godt som de "vanlige" varene, men en god del er det. For eksempel: hvitløksbaguetter, ketchup, hvitost, mais og brus. I tillegg til billige matvarer har Firstprice både dopapir, telys og såper. Ved å kjøpe Firstprice kan du fort spare veldig mye penger.

 

Forslag til budsjett:

 



 


 

 - Siri

Tyveri?

Har du blitt frastjålet noe på campus? Vi vil gjerne høre din historie!
Kontakt oss på iamanda@hivolda.no

- Amanda

Hardtarbeidende redaksjon


Det diskuteres, det menes, det argumenteres. Redaksjonen jobber hardt for å finne og skrive gode saker.


Siri, Sølve og Fjodor

Første dag i praksis

Journaliststudentene gjør det. Lærerstudentene gjør det, og nå gjør PR, kommunikasjon og mediastudentene det også! Vi snakker selvfølgelig om praksis. Gjengen som jobber med Nærnett og bloggen er ivrige førsteårs PR, kommunikasjon og mediastudenter ved Høgskulen i Volda. Kommunikasjonssudentenes internpraksis begynte i går, så nå sitter jeg og klassen min å jobber for harde livet for å produsere nyhetssaker som kan være intressante for studenter og ansatte ved Høgskulen i Volda.

Fire uker med journalistisk skriving, testing av våre tekniske ferdigheter og utfordringer skal gjennomføres som en del av vårt pensum. Her skal vi bruke det vi har lært frem til nå, samtidig som vi forhåpentligvis  skal lære noe ut av dette også.

Vi bestemte oss for å lage en blogg i tillegg til den journalistiske skrivingen, for blogging er litt mer personlig, og man kan få ut litt flere tanker enn om man bare skal skrive objektive saker. Her på denne bloggen vil vi skrive våre tanker om de forskjellige sakene vi skriver (som vil bli publisert på www.nernett.no), og vi vil skrive litt om hva som skjer i redaksjonen.

Vi gleder oss til å komme sikkelig i gang, og håper på positiv tilbakemelding fra dere lesere!

- Amanda

Les mer i arkivet » Mars 2010
hits